«ცოცხალი წყალი კურნავს დიაბეტს»
«ცოცხალი წყალი კურნავს დიაბეტს»
Dina aschbach Dr. Med. Hc IUK
(თავი მე-7 მედიცინის მეცნიერებათა დოქტორის, პროფესორი, დინა აშბახის წიგნიდან "ცოცხალი და მკვდარი წყალი - თანამედროების უახლესი წამალი")
მნიშვნელოვანი შენიშვნა:
ჩვენ გადავთარმგნეთ მედიცინის მეცნიერებათა დოქტორის, პროფესორი დინა აშბახის წიგნიდან "ცოცხალი და მკვდარი წყალი - თანამედროების უახლესი წამალი" მე-7 თავი. ვფიქრობთ, რომ თქვენთვის ეს ინფორმაცია სასარგებლო იქნება.
მაგრამ ეს არ ნიშნავს იმას, რომ ჩვენ ყველაფერში ვეთანხმებით პროფესორ დინა აშბახს. შესაძლოა, თუ თქვენ ზედმიწევნით დაიცავთ წიგნში მოყვანილ რეკომენდაციებს - თქვენ მიაღწევთ სასურველ შედეგს. ეს ჩვენ არ ვიცით.
მაგრამ, ჩვენ ვიცით, რომ უმეტესობა, ვინც ერთხელ მაინც დაიწყო ცოცხალი წყალის დალევა აგრძელებს მის მიღებას, და თავს ბევრად უკეთესად გრძნობს. ყველაფერი დამოკიდებულია თქვენზე!
ჩვენ ვიმედობნებთ რომ ცოცხალი წყალი თქვენთვის სიცოცხლის გამხანგრძლივებელი, ჯანმრთელობის და სიხარულის მომტანი იქნება. დიდი პატივისცემით, საიტის ადმინისტრაცია.
შაქრიანი დიაბეტი warmoadgens endokrinuli sistemis daavadebas, romlis drosac viTardeba hormon-insulinis SedarebiTi an realuri naklovaneba. irRveva insulinis urTierTqmedeba organizmis ujredebTan. Sedegad, mimdinareobs sisxlSi glukozis donis stabiluri zrda.
viTardeba, ZiriTadad, diabetis ori forma.
diabetis pirveli forma aris _ insulindamokidebuli, meore ki _ insulinardamokidebuli.
imisaTvis, rom daedginaT rogor moqmedebs `cocxali wyali~ (kaToliti) diabetian avadmyofebze, dakvirvebas awarmoebdnen rogorc pirveli, aseve meore formis diabetiT daavadebul avadmyofebTa jgufebze. maT Soris iyvnen pacientebi, romlebic Rebulobdnen Saqris donis damwev preparatebs oraluri gziT da insulindamokidebuli avadmyofebi, romlebic preparatebs Rebulobdnen ineqciiT.
pirvel jgufs ganekuTnebodnen pacientebi, romlebic tradiciul mkurnalobasTan erTad Rebulobdnen kaTolits mikroelementebTan erTad. avadmyofebi `cocxal wyals~ svavdnen Wamis Semdeg, sxeulis 1kg masaze 10-12ml-is odenobiT, rac dReSi Seadgens 700-900ml-s. maTTvis kaTolitis mTeli dRis maragi mzaddeboda diliT. wyalSi SeyavdaT mineralebi, mikroelementebiT da xdeboda maTi gaaqtiureba. mineralebis Semcveloba gansxvavebuli iyo I da II formis diabetiT daavadebuli avadmyofebisaTvis. (imis Sesaxeb Tu romeli mineralebi da mikroelementebi gamoiyeneba diabetis mkurnalobisas, qvemoT iqneba moTxrobili).
meore jgufSi iyvnen avadmyofebi, romelTac mkurnalobdnen mxolod tradiciuli meTodebiT (insuliniT, an sxva preparatebiT.)
mesame jgufis avadmyofebi tradicviul mkurnalobasTan erTad Rebulobdnen Cveulebriv onkanis wyalze damzadebul `cocxal wyals~ mineralebisa da mikroelementebis gareSe.
kvlevis Sedegebis Sefaseba xdeboda Semdegi kriteriumebiT: zogadi mdgomareobis gaumjobeseba, zogadi sisustis Semcireba, wylis moTxovnilebis Semcireba, fexebis tkivilisa da parasteziis Sesusteba, energiisa da Sromisunarianobis momateba. amave dros, sistematurad kontrolirdeboda pacientTa organizmSi naxSirwylebisa da lipidebis cvlis dinamika, rac sasicocxlod mniSvnelovania diabetiani avadmyofebisaTvis. glukozis Semcveloba kapilarul sisxlSi, uzmoze, meryeobs 3,5-dan 6,4 mmol/l-mde an 60-dan 125mg/dm-mde. es maCvenebeli stabiluria, Tumca SeiZleba Seicvalos adamianis organizmis momentaluri mdgomareobis zemoqmedebiT. nervozuli da stresuli situacia, wina dRes miRebuli alkoholi an tortias naWeri sagrZnob zegavlenas axdens sisxlSi glukozis Semcvelobaze.
შაქრიანი დიაბეტის dros, insulinis naklovanebis SemTxvevaSi, glukoza srulad ver aRwevs ujredSi. misi udidesi raodenoba cirkulirebs sisxlis mimoqcevis sistemaSi. aq igi qimiur naerTs warmoqmnis eriTrocitebSi arsebul hemoglobinTan. Sedegad warmoiqmneba axali qimiuri SenaerTi _ glikozirebuli hemoglobini. gamomdinare iqidan, rom eriTrocitebi cocxlobs 120 dRe, sisxlSi glikozirebuli hemoglobinis donis dadgena iZleva damajerebel informacias diabetiani avadmyofis mdgomareobis Sesaxeb momdevno 3 Tvis manZilze. imyofeba ra xangrZlivi drois ganmavlobaSi sisxlSi, glukoza iJangeba da sisxlZarRvebis kedlebis ujredebis membranis cilebTan warmoqmnis qimiur kavSirebs. swored, es kriteriumi warmoadgens mkurnalobis adeqvaturobis maxasiaTebels.
zemoT aRiniSna, rom glikozirebuli hemoglobinis raodenoba aris diabetis garTulebis riskis maCvenebeli. Tu, mkurnalobis Sedegad, diabetis II formiT daavadebuli avadmyofis sisxlSi miRweuli iqna Semdegi Sedegi _ glukozis maCvenebeli – uzmoze 6,1 mmol/l-ze dabali, Wamis Semdeg_7,5 mmol/l-ze qvemoT, glikozirebuli hemoglobinis raodenoba 6,5%-ze dabali, maSin riski mikroangiopaTiis (wvrili sisxlZarRvebis dazianeba) ganviTarebisa naklebia. SeiZleba iTqvas, rom uaxloesi 10-15 wlis manzilze avadmyofs ar emuqreba mxedvelobis dakargva, qveda kidurebis amputacia da mTeli rigi sxva problemebi.medikamentebisadmi moTxovnileba gamoiTvales procentebiT da kaTolitiT mkurnalobis dawyebamde arsebuli doza miCneuli iqna 100%-ad. `cocxali wylis~ miRebis fonze, SesaZlebeli gaxda wamlebis dozebis Semcireba 35%-mde I formis diabetiT daavadebul avadmyofebSi, xolo II formis diabetiT daavadebul pacientebSi_70%-mde.Ees monacemebi adasturebs imas, rom kaTolitiT mkurnalobis Sedegad umjobesdeba urTierTqmedeba ujredis membranasa da insulins Soris. izrdeba insulinis gamomuSaveba diabetis II formiT daavadebul avadmyofebSi.მედიკამენტებისადმი მოთხოვმილების შემცირება
ქოლესტერინის დონე
ქolesterini_es aris bunebrivi lipidebi, romelic Sedis yvela cxoveluri ujredis membranis SemadgenlobaSi. Qqolesterinis 80% gamomuSavdeba organizmis (RviZlis, nawlavebis, Tirkmelebis, Tirkmelzeda jirkvlebis, sasqeso organoebis) mier. danarCeni 20% organizms sakvebiT miewodeba. masobrivi antireklamis gamo, bevrs eqmneba warmodgena qolesterinze_rogorc organizmisaTvis mavne nivTierebaze. sinamdvileSi, srulebiT ar aris ase. Qqolesterini asrulebs bevr mniSvnelovan funqcias, maT Soris _ ganapirobebs ujredis membranis mdgradobas da stabilurobas, igi aucilebelia vitamin D-s sinTezisaTvis, aseve monawileobs bevri hormonis (aldosteroni, testosteroni, estrogenebi, progesteroni, kortizola, kortizona) sinTezSi. bolo periodSi aRmoCenili iqna qolesterinis mniSvnelovani roli, rogorc kibosagan Tavis dacvis saSualeba. qolesterini monawileobs Tavis tvinisa da imunuri sistemis normalur funqcionirebaSi. არტერიული წნევის ცვლილება როგორ იცვლება დიაბეტიანი ავადმყოფების მდგომარეობა მიკროელემენტებით გამდიდრებული ცოცხალი წყლის მიღების შემთხვევაში გლუკოზის დონის შემცირება II ტიპის დიაბეტით დაავადებულ ავადმყოფებში II tipis diabetiT daavadebul avadmyofebSi, glukozis donis cvlileba SeamCnies, kaTolitiT mkurnalobis dawyebidan, ori kviris Semdeg. Semowmebuli iqna sisxlSi glukozis raodenoba mkurnalobis dawyebamde, mkurnalobis dawyebidan ori kviris Semdeg, mkurnalobis damTavrebidan erTi Tvis Semdeg. Semowmeba xdeboda naxevari wlis manZilze yovelTviurad. Cveulebriv, erTi Tvis mkurnalobisas miRweuli Sedegi grZeldeboda 5-6 Tve, Semdeg glukozis raodenoba sosxlSi mciredi raodenobiT iwyebda momatebas. zemoT moyvanili cifrebi niSnavs, rom Tu diabetian გლუკოზის დონის შემცირება I ტიპის დიაბეტით დაავადებულ ავადმყოფებში
I tipis diabeti gacilebiT iSviaTad gvxvdeba, vidre II tipis diabeti. I tipis diabetiT daavadebuli adamianebi Seadgenen diabetiani avadmyofebis 10%-s. Mmkurnalobis Sedegad, pirveli tipis diabetikebs, aseve, aReniSnaT glukozis donis Semcireba uzmoze, Tumca mdgomareobis gaumjobesebis miRweva SesaZlebeli gaxda mkurnalobis dawyebidan ori kviris Semdeg. გლიკოზირებული ჰემოგლობინის (HbA1c) მაჩვენებლის შემცირება სისხლში II ტიპის დიაბეტიან ავადმყოფებში
II tipis diabetiT daavadebuli avadmyofebi Rebulobdnen mikroelementebiT gamdidrebul kaTolits tradiciul mkurnalobasTan erTad. moxda maT sisxlSi glikozirebuli hemoglobinis donis daweva maqsimaluri doziT mkurnalobis damTavrebidan, ukve erTi Tvis Semdeg. unda aRiniSnos, rom dabali donis SenarCuneba SesaZlebeli gaxda ramodenime Tvis manZilze mkurnalobis damTavrebis Semdegac: yovelive zemoT aRniSnuli niSnavs, rom avadmyofebSi, romlebic 4-6 kviris ganmavlobaSi Rebulobdnen mikroelementebiT gamdidrebul `cocxal wyals~, orjer aris Semcirebuli garTulebebis riski. gamoTvlilia, rom kaTolitis zemoqmedebis Sedegad, sisxlSi glikozirebuli hemoglobinis donis Semcireba 0,9%-iT, iwvevs garTulebebis riskis donis Semcirebas: გლიკოზირებული ჰემოგლობინის (HbA1c) მაჩვენებლის შემცირება სისხლში I ტიპის დიაბეტიან ავადმყოფებში
am tipis pacientebs tradiciul meTodebTan erTad mkurnalobdnen mikroelementebiT gamdidrebuli kaTolitiT. mkurnalobis am meTodiT miRweuli iqna glikozirebuli hemoglobinis donis mniSvnelovani Semcireba, gansakuTrebiT mkurnalobis damTavrebidan ori Tvis Semdeg: ინსულინოტერაპიისადმი მოთხოვნილების შემცირება II ტიპის დიაბეტით დაავადებულ ავადმყოფებში
avadmyofebSi, romlebic 4-6 kviris ganmvlobaSi Rebulobdnen mikroelementebiT gamdidrebul kaTolits, SeimCneoda insulinoTerapiisadmi moTxovnilebis Semcireba. es niSnavs, rom kaTolitisa da gaaqtiurebuli mikroelementebis daxmarebiT moxda erTis mxriv insulinis produqtiulobis gazrda, xolo meores mxriv ki _ organizmis ujredebis mgrZnobelobis momateba insulinisadmi. amis mtkicebis safuZvels iZleva ara marto klinikuri gamokvlevebi, aramed iaponeli mecnierebis eqsperimentebis monacemebic. unda aRiniSnos, rom insulinisadmi miTxovnilebis Semcireba, dadebiTad aisaxa diabetikisaTvis sasicocxlod mniSvnelovan, sisxlis yvela maCveneblis gaumjobesebaze. ინსულინოტერაპიისადმი მოთხოვნილების შემცირება I ტიპის დიაბეტით დაავადებულ ავადმყოფებში
zogadad cnobilia, rom am tipis diabetikebs, mkurnalobis periodSi, nacvlad insulinis dozis Semcirebisa, umateben insulinis raodenobas. mikroelementebiT gamdidrebuli kaTolitiT mkurnalobis Sedegad ki _ I tipis diabetiT daavadebul avadmyofebs sagrZnoblad SeumcirdaT insulinis ineqciebis raodenoba. es niSnavs, rom diabetiani avadmyofis organizmma TviTon daiwyo insulinis gamomuSaveba. qolesterinis saerTo raodenoba sisxlSi, normalur SemTxvevaSi, ar unda aRematebodes 200 mg/l. არტერიული წნევის დარეგულირება
შაქრიანი დიაბეტის სამკურნალოდ გამოყენებული მაკრო და მიკროელემენტები
მაკროელემენტები
makroelementebi _ es aris mineralebi, romelTa Semcvelobac adamianis organizmSi unda iyos 25 gr-dan 1kg-mde. maT miekuTvneba: natriumi, qlori, kaliumi, fosfori, magniumi, kalciumi, gogirdi. მიკროელემენტები
mikroelementebi _ es aris mineralebi, romelTa Semcvelobac adamianis organizmSi aris 0,015gr-ze naklebi. maT miekuTvneba: manganumi, spilemZi, molibdeni, nikeli, vanadiumi, kala, siliciumi, bori, kobalti, ftori, rkina, cinki, seleniumi. კალციუმი
organizmSi kalciumis Semcveloba unda iyos 1200 gr. misi raodenobis 99% lokalizebulia adamianis ZvlebSi. yoveldRiurad, Zvlovani qsovilidan gamoidevneba 700 mgr kalciumi da amave raodemobis aRdgena unda moxdes. კალიუმი
Seucvleli makroelementia yoveli cocxali ujredis normaluri funqcionirebisa da cxovelmyofelobisaTvis. Uujreduli wonasworobis SenarCuneba xdeba swored kaliumsa da sxva eleqtrolitebs Soris balansis SenarCunebiT. organizmSi kaliumis deficiti SeiZleba gamowveuli iyos ara marto racionis darRveviT, aramed garkveuli daavadebiT, an daavadebis mkurnalobiT. მარგანეცი (ასპარტატი) marganeci aucilebelia imisaTvis, rom organizmma SeZlos bunebrivi insulinis sinTezi. es ukanaskneli ki, Tavis mxriv awesrigebs Saqris dones organizmSi. misi saSualebiT mcirdeba aTerosklerozis ganviTarebis riski _ amagrebs ra arteriebis qsovils, uzrunvelyofs arteriebis kedlebis mdgradobas sklerozuli folaqebisadmi, magniumTan erTad axorcielebs qolesterinisa da trigliceridebis donis normalizebas, axdens `cudi~ qolesterinis stabilirebas. ქრომი
adamianis organizmi Seicavs mcire raodenobiT qroms (saSualod 5mg-s, es raodenoba daaxlovebiT 100-jer cotaa vidre rkinisa da cinkis Semcveloba). Oorganizmi qroms iTvisebs sakvebis saSualebiT _ araorganuli naerTebidan 0,5-0,7%-s, xolo organuli nivTierebebidan ki _ 25%-s. სელენიუმი
seleniumis deficiti amcirebs kuWqveSa jirkvlis aqtiurobas, rac Tavis mriv warmoadgens diabetis Camoyalibebis mniSvnelovan pirobas. diabetis mkurnalobisas aucilebelia seleniumis Semcveli preparatebis miReba. seleniumi Sedis Zlieri antioqsidaturi fermentis _ glutamin-peroqsidazas SemadgenlobaSi. ცინკი
cinki aucilebeli elementia insulinisa da zogierTi saWmlis momnelebeli fermentis sinTezisa da warmoebisaTvis. cinkis deficits mivyavarT mZime Sedegebamde, rogoricaa: Sizofrenia da fsiqiuri aSliloba, diabeti, prostatis adenoma, kataraqta, gulis daavadebebi, tvinisa da nervuli sistemis dazianeba, imunuri sistemisa da saWmlis monelebis darRveva, kvebiTi alergiebi, wylulobani daavadebebi. cinkis naklovanebis dros xdeba organizmSi toqsiuri metalebis dagroveba, irRveva Wrilobebis Sexorcebis procesi, SeiZleba ganviTardes osteoporozi, kanis daavadebebi, daRliloba da madis daqveiTeba, smenis darRveva, SeiniSneba sisxlSi Saqris Semcvelobis disbalansi. cinks da kalciums `ar uyvarT~ erTmaneTi _ kalciumis miRebis dros cinkis donis daweva xdeba, TiTqmis, 50%-iT. cinki Sedis antioqsidanturi fermentis SemadgenlobaSi. cinki aqtiurad gamoidevneba organizmidan stresebis dros, agreTve Sxamiani metalebis, pesticidebisa da sxva garemos damabinZurebelTa zemoqmedebis Sedegad. მაგნიუმი
ცოცხალი წყლის გამოყენება ჰიპერტონიის სამკურნალოდ
hipertonuli daavadebebis 10-15% dakavSirebulia stresebTan da adrenalinis (stresis hormoni) gaaqtiurebul gamoyofasTan.Aadrenalini iwvevs gulis riTmis gaxSirebas, ris gamoc xdeba didi raodenobiT sisxlis nakadis gadasrola sisxlZarRvebSi da arteriuli wnevis momateba. გადათარგმნა მაია ჯანგირაშვილმა. 2007 წ.
dadginda, rom qolesterini ar iTvleba aTerosklerozis gamomwvev aucilebel pirobad. samagierod, aRmoCenili iqna uamravi damadasturebeli faqti imisa, rom qolesterinis donis damwevi preparatebis miRebisas, izrdeba kibosa da fsiqiuri daavadebebis warmoSobis albaToba.
mniSvnelovania sisxlSi qolesterinis normaluri dozis SenarCuneba. agreTve, angariSgasawevia e.w. `kargi~qolesterinis (maRali simkvrivis) da `cudi~ qolesterinis (dabali simkvrivis) raodenobaTa daregulireba. simkvrive damokidebulia cilaze, romelSic `SefuTulia~ qolesterini. radgan qolesterini, sxva cximebis msgavsad, ar ixsneba wyalSi (sisxlSi) da ver gadaadgildeba, organizmi `fuTavs~ mas proteinis garsSi (cilaSi). warmoiqmneba lipoproteiduli kompleqsi da aseTi saxiT xdeba misi transportireba organizmSi.
zemoT aRniSnul cila_gadamtanze aris damokidebuli, warmoqmnis qolesterini aTerosklerozul nadebs, Tu normalurad transportirdeba RviZlSi da iq moxdeba misi gadamuSaveba.
arsebobs ramdenime saxis cila_gadamtani, romlebic ganxvavdebian molekuluri masiTa da qolesterinis xsnadobis doniT (anu cilis unariT moaxdinos qolesterinis kristalebis ganTavisufleba).
cila_gadamtanebi arsebobs maRalmolekuluri_ `kargi~da dabalmolekuluri_`cudebi~, aseve Zalian _dabalmolekuluri.
maRalmolekuluri lipoproteidebi (kargebi) advilad xsnadia da advilad gamoyofen qolesterins narCenebis saxiT. amitom isini icaven sisxlZarRvebs aTerosklerozuli cvlilebebisagan (e.i. warmoadgenen antiaTerogenulebs).
antiaTerogenul lipoproteidebs gadaaqvs qolesterini periferiuli qsovilebidan RviZlSi Semdgomi gadamuSavebisaTvis. bolos isini gamoiyofa organizmidan naRvlis mJavebis saxiT. rac ufro maRalia organizmSi maRalmolekuluri lipoproteidebis Semcveloba, miT ufro kargia organizmisaTvis.
dabalmolekuluri lipoproteidebi (cudebi) cudad xsnadia da gamoyofen qolesterins kristaluri saxiT. amave dros warmoqmnian sisxlZarRvebSi aTerosklerozul folaqebs,
ris gamoc izrdeba infaqtis, insultis da sxva gul_sisxlZarRvTa daavadebebis riski. dabali simkvrivis lipoproteidebis koncentraciis Semcireba warmoadgens mniSvnelovan faqtors diabetiani avadmyofis mdgomareobis gaumjobesebisa.
idealui mdgomareobaa, roca `cudi~, dabalmolekuluri lipoproteidebis Semcveloba diabetiani avadmyofis organizmSi 70mg/dl-ze dabalia. amave dros unda aRiniSnos, rom aseTi done, mozrdili adamianis organozmSi, iSviaTad miiRweva. ufro xSirad, miRweuli normaluri Sedegi aris 100ml/dl-is qveviT. Kkonkretulad mamakacebisaTvis _ 2,25-4,82 mmol/l, qalebisaTvis _ 1,92-4,51 mmol/l.
arteriuli hipertoniiT daavadebulia diabetiani avadmyofebis 70-80%-mde Dda piriqiT, hipertonis 60%-ze meti iZleva hiperinsulinizmisa da insulinisadmi rezistentulobis Sedegs
hipertoniisa da diabetis Tanxvedra Zalian saSiSia, radgan gul-sisxlZarRvTa garTulebebiT, pirvel rigSi, insultiTa da miokardiumis infaqtiT, avadmyofi letaluri Sedegisaken miyavs.
arteriuli wneva aris maCvenebeli im Zalisa, romliTac sisxlis nakadi zemoqmedebs aortis kedlebze. Mmomatebuli sisxlis wneva niSnavs, rom guli muSaobs didi datvirTviT, vidre Cveulebriv. Aam dros aorta ganicdis maqsimalur daZabulobas da riski gul-sisxlZarRvTa daavadebebisa didia.
diabetiani avadmyofisaTvis aucilebelia SeinarCunos wneva 120-130/80-85 mm vcw. svt. statistikiT dadgenilia, rom arteriuli wnevis am doneze SenarCuneba iZleva Sanss sicocxlis gaxangrZlivebisa.
I da II tipis diabetiT daavadebul avadmyofebs, romlebic Rebulobdnen mikroelementebiT gamdidrebul `cocxal wyals,~ ramdenime dRis Semdeg aReniSnebodaT mdgomareobis sagrZnobi gaumjobeseba (gaqra zogadi sisuste, amaRlda Sromisunarianoba). gansakuTrebiT sagrZnobi iyo mdgomareobis gaumjobeseba avadmyofebSi, romelTac aReniSnebodaT kidurebSi mgrZnobelobis daqveiTeba, fexis kunTebis tkivili da gaZnelebuli gadaadgileba. ukve ori kviris Semdeg am avadmyofebs gauqraT fexebis tkivili da parastezia, aseve gaqra RamiT wvivis kunTebis krunCxvebi.
mikroelementebiT gamdidrebuli kaTolitiT mkurnalobis 4-6 kviris Semdeg, SeiniSneba glukozis sawyisi saSualo donis (175 mg/dl) Semcireba:
avadmyofs, mkurnalobis dawyebamde, aReniSnebodaT sisxlSi glukozis Semcveloba 175 mg/l, kaTolitiT mkurnalobis dawyebis sami Tvis Semdeg glukozis saSualo maCvenebeli meryeobda normis farglebSi an mcirediT aWarbebda zeda zRvrul maCvenebels. Uunda aRiniSnos, rom es cvlilebebi mimdinareobda medikamentozuri Terapiis Semcirebis fonze.
rac Seexeba sakontrolo jgufis avadmyofebs, romlebsac mxolod tradiciuli meTodebiT mkurnalobdnen, glukozis donis Semcireba ar aReniSnaT.
pacientebSi, romlebic Rebulobdnene mxolod `cocxal wyals~ mikroelementebis damatebis gareSe, aseve moxda glukozis donis Semcireba, Tumca efeqti iyo SedarebiT susti da arcTu iseTi xangrZlivi. glukozis donis daweva SeamCnies mxolod kaTolitis miRebidan oTxi kviris Semdeg ( 11%-mde). 2-3 kviris Semdeg ki_Saqris done sisxlSi pirvandel dones daubrunda.
unda iTqvas, rom saerTo jamSi, mkurnalobis Sedegad, sisxlSi glukozis donis maCvenebeli am avadmyofebSi ukeTesi iyo, vidre II tipis diabetiT daavadebul avadmyofebSi.
kaTolitiT mkurnalobis dawyebidan sisxlSi glukozis saSualo done 143,5 mg/l icvleboda Semdegnairad:
avadmyofebs, romlebic Rebulobdnen mxolod `cocxal wyals~ mikroelementebis gareSe, aseve aReniSnebodaT Saqris donis daweva, magram ara aseTi sagrZnobi efeqtiT da arcTu xangrZlivi droiT.
mkurnalobdnen mxolod tradiciuli meTodebiT, glikozirebuli hemoglobinis donis daweva ar aReniSnaT.
pacientebs, romlebic svavdnen mxolod `cocxal wyals~ mikroelementebis gareSe, aseve ar aReniSnaT glikozirebuli hemoglibinis donis gaumjobeseba.
mkurnalobdnen mxolod tradiciuli meTodebiT, glikozirebuli hemoglobinis donis daweva ar aRinisneba. aseve ar SeimCneoda cvlilebebi avadmyofebSi, romelTac mkurnalobdnen kaTolitiT mikroelementebis gareSe.
Saqriani diabetiT daavadebul avadmyofebs insulinis moTxovnileba SeumcirdaT mkurnalobis dawyebidan:
erTi Tve sakmarisi aRmoCnda imisaTvis, rom avadmyofisaTvis SeemcirebinaT insulinis raodenoba TiTqmis orjer 5-6 Tvis manZilze.
rac Seexeba avadmyofebs, romlebic Rebulobdnen mxolod kaTolits mikroelementebis gareSe, maTac Seumcires ineqciebi da gaumjobesdaT analizebi. ganmeorebiTi mkurnalobis Semdeg, romlis drosac Rebulobdnen kaTolits mikroelementebiT, umetesi maTgani gadavida abebiT mkurnalobaze.
es sakmaod Tamami gancxadeba gamyarebuli unda iyos klinikuri da eqsperimentuli gamokvlevebiT. aseTi mtkicebulebebi mopovebuli iqna iaponeli mecnierebis mier Catarebuli gamokvlevebis Sedegad. maTma eqsperimentebma daadastura `cocxali wylis~ efeqturoba I tipis diabetiT daavadebul avadmyofebSi. moxda insulinis gamomuSavebis intensivobis momateba da sisxlSi glukozis donis Semcireba. arsebobs Teoria am tipis diabetiani avadmyofebis organizmSi e.w. `miZinebuli beta-ujredebis~arsebobis Sesaxeb. zemoT aRniSnuli mkurnalobis Sedegad moxda am miZinebuli ujredebis gaaqtiureba.
gamomdinare iqidan, rom organizmSi SehyavT gaaqtiurebuli xsnari, romelic cvlis ujredis redoqs-statuss, xdeba beta-ujredebis gadasvla aqtiur mdgomareobaSi, rac Tavis mxriv uzrunvelyofs insulinis gamomuSavebas. cxadia, es iwvevs insulinoTerapiisadmi moTxovnilebis daqveiTebas:
miuxedavad imisa, rom bolo dros aRiarebuli iqna qolesterinis mniSvnelovani roli organizmisaTvis, diabetiani avadmyofebSi qolesterinis donis momateba warmoadgens maRal risks gul_sisxlZarRvTa daavadebebis ganviTarebisaTvis. Aamitom aseTi avadmyofebi sistematiurad unda akontrolebdnen qolesterinis Semcvelobas da momatebis SemTxvevaSi, sasurvelia, moxdes donis daweva ara medikamentebiT, aramed dietiT, `cocxali wyliT~, samkurnalo balaxebiTa da sxva saSualebebiT.
kaTolitiT mkurnalobis Sedegebi, II tipis diabetiT daavadebul avadmyofebSi, qvemoT aris moyvanili. Mmkurnalobis dawyebamde qolesterinis done momatebuli iyo da Seadgenda, saSualod, 236 mg/l. mikroelementebiT gamdidrebuli `cocxali wyliT~ mkurnalobis dawyebis Semdeg qolesterinis donem TandaTan daiwia da pirveli ori Tvis manZilze normas miuaxlovda. Semdegi oTxi Tvis ganmavlobaSi organizmma SeinarCuna qolesterinis dabali maCvenebeli. im avadmyofebs, romlebsac mxolod tradiciuli meTodebiT mkurnalobdnen, sisxlSi qolesterinis raodenobis Semcireba ar aReniSnaT. rac Seexeba avadmyofTa jgufs, romlebic Rebulobdnen kaTolits mikroelementebis gareSe, maT sisxlSic aseve daiwia qolesterinis donem.
sakmaod sagrZnobi efeqti qonda mikroelementebiT gamdidrebuli kaTolitiT mkurnalobas I tipis diabetiT daavadebul avadmyofebSi. Tumca, qolesterinis sawyisi saSualo done am avadmyofebSi iyo 219,5 mg/l-is toli. erTTviani mkurnalobis Semdeg avadmyofebs akvirdebodnen 6 Tvis ganmavlobaSi. am drois manZilze sisxlSi qolesterinis done normis farglebSi SenarCunda. identuri Sedegi miiRes sufTa kaTolitiT (mikroelementebis gareSe) mkurnalobisas.
`cocxali wyliT~ mkurnalobam SesamCnevi zegavlena moaxdina e.w. `cudi~ qolesterinis (LDL) donis Semcirebaze. am tipis lipoproteidebis (dabalmolekuluri) raodenobis Semcireba diabetian avadmyofebSi, mdgomareobis gaumjobesebis mniSvnelovani maCvenebelia. kaTolitis saSualebiT SesaZlebeli gaxda `cudi~ qolesterinis donis daweva, rogorc I tipis diabetiT daavadebul avadmyofebSi, aseve II tipis diabetikebSi. Aaqve unda aRiniSnos, rom kaTolitiT erTTviani mkurnalobis Semdeg, miRweuli dadebiTi efeqti grZeldeboda 6 Tvis manZilze.
kaTolitma pozitiuri gavlena moaxdina e.w. `kargi~ qolesterinis maCvenebelzec, SeZlo ra orive tipis diabetian avadmyofebSi misi donis momateba. normaluri maCvenebeli maRalmolekuluri lipoproteidebisa adaminis organizmSi unda iyos 40 ml/l-ze maRali.
arteriuli hipertoniisa da შაქრიანი დიაბეტის Tanxvedra Zalian saxifaToa, radgan didia albaToba swrafad progresirebadi gul-sisxlZarRvTa daavadebaTa ganviTarebisa. garTulebebi erTnairia rogorc hipertonikebisaTvis, aseve diabetianebisaTvisac, rameTu daavadebisaTvis samizne organoebs, orive SemTxvevaSi, warmoadgens _ guli, centraluri nervuli sistema, Tirkmelebi, sisxlZarRvebi. Ddakvirvebis Sedegad SemCneuli iqna arteriuli wnevis daweva diabetian avadmyofebSi, romlebic svavdnen mikroelementebiT gamdidrebul `cocxal wyals.~ rogorc zemoT avRniSneT, dakvirveba mimdinareobda avadmyobTa ramodenime sakontrolo jgufze. II tipis diabetiT daavadebul avadmyobTa Soris aRiricxa 36% pacientebisa, romlebic uCiodnen arteriul hipertonias. sakontrolo jgufSi, sadac iyvnen I tipis diabetiani avadmyofebi ki _ 22% hipertoniki. samkurnalo kursis gavlis Semdeg 87%-s II tipis diabetiT daavadebul avadmyofebSi da 50%-s I tipis diabetiT daavadebulTa Soris, aReniSnaT arteriuli wnevis normalizeba, ramac saSualeba misca eqimebs SeemcirebinaT antihipertenziuli preparatebi.
unda aRiniSnos, rom kaToliti efeqturad aregulirebs arteriul wnevas ara marto შაქრიანი დიაბეტის dros, aramed gul-sisxlZarRvTa sxvadasxva paTologiebis drosac.
daskvnis saxiT SeiZleba CamovayaliboT Semdegi: 30 pacientidan, romelic Rebulobda kaTolits mikroelementebiT, yoveli 4-5 adamiani insulinis ineqciebidan gadavida abebiT mkurnalobaze. danarCenma Seamcira insulinoTerapia 20-70%-mde. Aamave dros aReniSnebodaT zogadi mdgomareobis gaumjobeseba.
praqtikulad yvela pacientis sisxlis analizis maCvenebeli normis farglebSi meryeobda, aRiniSneboda: sisxlSi glukozis donis Semcireba, glikozirebuli hemoglobinis raodenobis, saerTo da `cudi~qolesterinis Semcireba da `kargi~ qolesterinis raodenobis momateba.
mkurnalobis efeqturobis Sesafaseblad unda aRiniSnos Semdegi movlenebi: maRali arteriuli wnevis normalizeba, libidosa da seqsualuri funqciis momateba (mamakacebSi), qveda kidurebis kunTebSi tkivilis gaqroba, RviZlis funqciis gaumjobeseba.
zemoT moyvanili faqtebi adasturebs, rom kaTolitis hipoglikemiuri efeqti mniSvnelovnad ukavSirdeba masSi arsebul makro- da mikroelementebs. Cveulebrivi kaToliti, romelic damzadebulia ubralo onkanis wyalze, ar aRmoCnda sakmarisad efeqturi naxSirwylovani cvlis dasaregulireblad. samagierod, moaxdina qolesterinis donis Semcireba da sxva lipidovani cvlis mowesrigeba. meores mxriv, mikroelementebis (romlebic ar imyofebian gaaqtiurebul mdgomareobaSi) wyalxsnari ar xasiaTdeba samkurnalo TvisebebiT. qvemoT moyvanilia informacia im makro- da mikroelementebis Sesaxeb, romlebic gavlenas axdenen შაქრიანი დიაბეტის mimdinareobaze. gamovyofT yvelaze mTavars maT Soris.
Zvlovani qsovili warmoadgens mineralebis (tuteebis) marags adamianis organizmSi. acidozis dros, romelic yovelTvis Tan axlavs diabets, organizmi saWiroebs didi raodenobiT tute-marags, raTa awarmoos neitralizaciis reaqciebi maRali mJavianobis qsovilebSi. Aswored, Zvlovani qsovili amaragebs organizms kalciumiTa da fosforiT.
kalciumi _ upirvelesia mineralebs Soris, romelic ebrZvis mJaveebs. amitom, rac ufro naklebia adamianis kvebis racionSi mJavianobis warmomqmneli produqtebi, miT ufro janmrTelia kbilebi da Zvlovani sistema.
kalciumi axdens gul-sisxlZarRvTa sistemis gajansaRebas, rameTu misi saSualebiT xorcieldeba qolesterinis donis daweva, uzrunvelyofs stabilur Zils. Kkalciumis deficits ukavSireben uamindobisas Zvlebis tkivils, radganac atmosferuli wnevis dawevis dros xdeba kalciumis intensiuri gamodevna organizmidan, rac iwvevs Civilebs, gansakuTrebiT xandazmul adamianebSi.
normaluri raodenobiT kaliumis miRebiT xdeba arteriuli wnevis daregulireba.
kaliumi imdenad mWidrod aris dakavSirebuli gulTan, rom sisxlSi misi Semcvelobis maCvenebelis dadgena saSualebas aZlevs eqimebs winaswar moaxdinon gulis riTmis darRvevis diagnostika.
marganeci _ metad mniSvnelovani mikroelementia ujredebis dasacavad. misi koncentracia organizmSi Zalze mcirea. miuxedavad amisa Cveni yoveldRiuri racioni, xSirad, ver uzrunvelyofs adamianis organizms aseTi mcire raodenobiTac ki.
qromis deficitma, diabetian avadmyofSi, SeiZleba gamoiwvios tkivili da mgrZnibelobis daqveiTeba kidurebSi, radganac irRveva sisxlis mimoqceva mcirekalibrian sisxlZarRvebsa da kapilarebSi. qromi axdens insulinis gamoyofis stimulirebas. Tu organizmSi qromis raodenoba normaluria, maSin organizms sWirdeba SedarebiT naklebi raodenobiT insulini. sainteresoa, rom qromis naklovanebis SemTxvevaSi, izrdeba adamianis moTxovnileba tkbileulisadmi, magram rac ufro met Saqars Rebulobs organizmi, miT yfro klebulobs masSi qromis Semcveloba.
mozrdili adamianis organizmi Seicavs 25gr magniums.
magniumi aaqtiurebs 300-ze met ferments, romlebic monawileoben naxSirwylovan cvlaSi.
magniumi aqtiurad monawileobs insulinis warmoebis, misi SeboWvisa da aqtivaciis procesSi. Ees ukanaskneli ki gamoiyeneba glukozis gadamuSavebis procesSi.
magniumi yvelaze mniSvnelovani elementia gulisaTvis da gansakuTrebiT ki adamianebisaTvis, romlTac aqvT gul-sisxlZarRvTa daavadebebi. racionSi magniumis SetanisTanave avadmyofebs aReniSnebaT gulis riTmisa da sisxlis mimoqcevis gaumjobeseba, agreTve sisxlis wnevis normalizeba.Mmagniumi amcirebs miokardis mier Jangbadis moTxovnilebas, xsnis sisxlZarRvTa daWimulobas, amcirebs stenokardiis SetevaTa ricxvs, xolo im SemTxvevaSi Tu ganviTarda stenokardiis Seteva, is susti iqneba. axorcielebs kontrols Trombocitebis Sewebebis procesze da amcirebs Trombis warmoqmnis albaTobas. magniumi monawileobs Tirkmelzeda jirkvlebis mier gamomuSavebuli hormonebis cvlaSi, rac ganapirobebs Cveni organizmis mxneobas. roca magniumis raodenoba organizmSi sakmarisia, am hormonebis gamoyofa xdeba diliT adre, rac ganapirobebs Cveni organizmis simxneves mTeli dRis ganmavlobaSi. magniumis deficitis SemTxvevaSi, hormonebis gamoyofis piki modis saRamoze, rac iwvevs Zalebis mozRvavebas da Sromisunarianobis zrdas saRamodan SuaRamemde.
droTa ganmavlobaSi, maRali arteriuli wneva aRiqmeba organizmis mier, rogorc normaluri. swored amitom, fsiqiuri da emociuri gadatvirTva warmoadgens mniSvnelovan risk-faqtors daavadebuli adamianisaTvis.
xangrZlivi drois ganmavlobaSi iTvleboda, rom sakvebi marilis (NaCl-natriumis qloridis) Warbi moxmareba iwvevs arteriuli wnevis momatebas. Uukanaskneli gamokvlevebiT dadasturda, rom hipertonikebis mxolod 50% aris marilisadmi mgrZnobiare. Aamave dros unda aRiniSnos, rom arteriuli wnevis momatebis mizezi aris ara natriumi, rogorc es adre egonaT, aramed qloris anioni. am mtkicebis dasturia is garemoebac, rom sxvadasxva mineralur wyalSi arsebuli natriumis bikarbinatis (NaHCO3) SemcvelobaSi arsebuli natriumi ar iwvevs wnevis momatebas.
kalciumis siWarbe ki ganapirobebs gluvkunTovani qsovilis spazms. maT Soris im kunTebisa, romelic warmodgenilia sisxlZarRvebis kedlebSi. Sedegad, xdeba arteriuli wnevis momateba.
arteriuli wnevis momatebis SemTxvevebidan, TiTqmis, 10% aris sxva daavadebis simptomi. am dros (Tirkmlis, renovaskularuli, endokrinuli da sxva daavadebebi) laparakia simptomatur hipertoniaze.
hipertonuli daavadebebis 20-25%-Si adgili aqvs arteriebis sklerozs da sisxlZarRvebis kedlebze aTerosklerozuli nadebis warmoqmnas. am dros sisxlZarRvis sanaTuri viwrovdeba da mcirdeba misi gamtarianoba. normaluri sisxlis mimoqcevis uzrunvelsayofad guli didi ZaliT gadaisvris sisxls ZarRvebSi, rac iwvevs arteriuli wnevis momatebas. bolo drois gamokvlevebiT, aTerosklerozuli nadebis formirebaSi mniSvnelovani roli ekisrebaT Tavisufal radikalebs.
imisaTvis, rom sisxlZarRvebSi daiwios arteriulma wnevam, aucilebelia ZarRvebis endoTeliumSi iyos azotis oqsidis-NO maragi. is xsnis sisxlZarRvTa sistemis kedlebSi arsebuli gluvkunTovani qsovillis daWimulobas, aregulirebs arteriuli wnevis dones, xels uSlis Trombocitebis agregacias. misi nakleboba ki _ iwvevs arteriuli wnevis momatebas, sxvadasxva organoebis iSemias, gulis ukmarisobas. swored amitom, kardeologiaSi farTod gamoiyeneba organuli nitratebi _ magaliTad, nitroglicerini. Ees ukanaskneli gamoyofs organizmSi NO-s da xels uwyobs mis dagrovebas.
Tavisufali radikalebi, kerZod superoqsidi, warmoadgens NO-s ganadgurebis mniSvnelovan faqtors. superoqsidi Sedis masTan qimiur reaqciaSi da warmoqmnis toqsiur nivTierebas.
aTerosklerozis SemTxvevaSi sisxlZarRvTa kedlebis endoTeliumi ver awarmoebs sakmarisi raodenobiT NO-s, radganac ZarRvebis kedlebze aris didi raodenobiT aTerosklerozuli nadebi. amitom hipertonia da aTerosklerozi erTmaneTisagan ganuyofelia.
kaTolitiT mkurnaloba xels uwyobs arteriuli wnevis daregulirebas. `cocxali wylis~ efeqturoba aixsneba, erTis mxriv, misi unariT moaxdinos super oqsidis neitralizeba, meres mxriv ki _ is Seicavs mikroelementebs, romlebic arteriul wnevas dabla weven.
hipertoniis SemTxvevaSi, xSirad sakmarisia, avadmyofma miiRos Cveulebrivi onkanis wyalze damzadebuli kaToliti yovelgvari danamatebis gareSe. sasurvelia, kaToliti damzadebuli iyos mis miRebamde 10 wT-iT adre. Ppacientma unda dalios dReSi 1l `cocxali wyali~ Wamamde 2-3 kviris ganmavlobaSi.